Norsk forskning på sosial angst og MCT

I Oktober 2016 ble det publisert en randomisert kontrollert studie fra NTNU som har undersøkt effekten av kognitiv terapi (med et økt fokus på metakognitive terapi-elementer) sammenlignet med paroxetine (SSRI-preparat), kombinasjonen av disse to, og pille-placebo. Studien viste at 70 % av pasientene som kun fikk psykologisk behandling ble helt friske på 12 timer. Dette var et bedre resultat enn for gruppen som mottok både psykologisk behandling og medisiner. I gruppen som fikk kun medisiner, ble omtrent 20 % friske av behandlingen. Studien viser at det finnes svært god psykologisk behandling for sosial fobi, og antyder at den kognitive modellen og behandlingen for sosial fobi kan forbedres hvis man i større grad baserer seg på den metakognitive modellen og metakognitive intervensjoner.

Artikkelen er fritt tilgjengelig for alle som vil lese den:

Nordahl, H. M., Vogel, P. A., Morken, G., Stiles, T. C., Sandvik, P., & Wells, A. (2016). Paroxetine, Cognitive Therapy or Their Combination in the Treatment of Social Anxiety Disorder with and without Avoidant Personality Disorder: A Randomized Clinical Trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 85(6), 346-356.

http://www.karger.com/Article/Pdf/447013

Journal of Experimental Psychopathology publiserte et spesialnummer om sosial angst i desember 2016 og inneholdt 2 artikler fra NTNU.

I den første artikkelen undersøkte Vogel et al. (2016) effekten av 4 uker ATT og 4 uker SAR på 24 pasienter som hadde diagnosen sosial fobi. Dette er to enkle metakognitive teknikker som retter seg mot å øke bevissthet om fleksibel oppmerksomhetskontroll. Resultatet av disse to intervensjonene i kombinasjon var at 11 (46%) av pasientene ikke lenger innfridde de diagnostiske kriteriene til sosial fobi etter behandlingen. Resultatet er oppsiktsvekkende da det tyder på at enkle metakognitive teknikker kan ha stor effekt på sosial angst.

I den andre artikkelen undersøkte Nordahl, Nordahl og Wells (2016) hvilke faktorer som predikerer negativ selvevaluering blant pasienter med sosial fobi. 47 pasienter med sosial fobi deltok i en oppgave der de måtte snakke med en forskningsassistent, og hvor de i etterkant vurderte sin egen fremtreden. Studien konkluderte med at positive metakognisjoner og hvorvidt pasientene inntok et observartør-perspektiv i den sosiale situasjonen bidro til negativ selvevaluering. Dette innebærer at positive metakognisjoner og selvfokusert oppmerksomhet i form av et observatør-perspektiv på seg selv i sosial situasjoner kan noe av forklaringen på negativ selv-evaluering i denne pasientgruppen.

Vogel, PA, Hagen, R, Hjemdal, O, Solem, S, Smeby, MC, Strand, E, Fisher, P, Nordahl, HM, Wells, A. (2016). Metacognitive therapy applications in social anxiety disorder: An exploratory study on the individual and combined effects of the attention training technique and situational attentional refocusing. Journal of Experimental Psychopathology, 4, 608-618.

Nordahl, HM, Nordahl, H, & Wells, A. (2016). Metacognition and perspective taking predict negative self-evaluation of social performance in patients with social anxiety disorder. Journal of Experimental Psychopathology, 4, 601-607.