Metakognitiv terapi (MKT) er et nylig bidrag i forståelsen av årsaken til mentale helseproblemer og hvordan disse kan behandles. Tilnærmingen er basert på en spesifikk teori lansert av Wells og Matthews (1994), som først ble brukt til å behandle Generalisert angstlidelse, og deretter ble utvidet til en generell behandlingsmetode (Wells, 1995, 2000). Tilnærmingen har støtte i vitenskapelige funn fra en rekke studier. Metakognisjon er den delen av kognisjon som kontrollerer mentale prosesser og tenkning. Metakognisjon er noe de fleste av oss har direkte og bevisst erfaring med. For eksempel, når vi ikke klarer å huske hva en person heter, så kan vi samtidig føle at navnet er lagret i hukommelsen vår.

Dette gir opphav til en metakognitiv tilstand som fremkommer som en sterk følelse kalt “har-det-på-tunga-effekten”. Dette er et eksempel på en metakognisjon i arbeid med å informere deg om at det eksisterer en type informasjon i hukommelsen din, selv om du ikke klarer å huske det. Metakognisjonen kan til og med gå lengre ved å hente frem informasjonen du hadde glemt og dytte det inn i bevisstheten din, gjerne når du minst venter det. Selv om vi er klar over noen typer metakognisjon, som i dette eksempelet, så opererer de fleste metakognisjoner som kontrollerer tenkningen vår samt bevisst erfaring i bakgrunnen. 

Et trekk ved psykiske lidelser som angst og depresjon er at tenkning blir vanskelig å kontrollere og går i retninger som i sum fører til forverring og vedlikehold av følelsesmessige lidelse. Det er ikke uvanlig at pasienter forteller om at de har mistet kontrollen over tankene og handlingene sine. Et annet viktig trekk er at personens tenkning og oppmerksomhet blir fiksert i et spesifikt mønster av grubling og dveling rundt selvet samt truende informasjon. Metakognitiv terapi gjenkjenner endringen i tankemønstre og gir det et navn: «det kognitive oppmerksomhetssyndromet» (CAS –  “Cognitive Attentional Syndrome”.

Dette mønstret består av bekymring, grubling, oppmerksomhet fiksert mot trusler, og mestringsstrategier som personen kan tro hjelper dem, men som “slår tilbake” og vedlikeholder følelsesmessige problemer. CAS kontrolleres av metakognisjoner og det er nødvendig å fjerne disse gjennom å hjelpe pasienter med å utvikle nye måter å kontrollere sin oppmerksomhet på, nye måter å relatere til negative tanker og antakelser, og gjennom å modifisere metakognitive antakelser som gir opphav til negative tankemønstre. Denne tilnærmingen har blitt utviklet til spesifikke måter å forstå og behandle lidelser som generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelse, sosial angstlidelse, depresjon og helseangst.

*med antagelser mener vi oppfatninger eller ideer om hvordan ting er. For eksempel hvilke ideer vi har om oss selv eller hvordan verden fungerer.

* Med metakognitive antagelser mener vi hva vi tror om vår egen tenkning. For eksempel at vi tror det er lurt å bekymre seg for å være trygg eller at man har mistet kontroll over tenkningen sin.